lørdag 21. juli 2012

Du vet du er på Madagaskar når servitøren tegner en lemur i reisedagboka di mens du er på do.



Apekatter har alltid vært det jeg har assosiert Madagaskar med. Det-er-der-de-har-en-sånn-apekatt-som-bare-fins-der. Hver gang jeg har sett en dokumentar på TV fra Madagaskar, har det handlet om enten dyr eller natur og klima, eller helst begge deler. Mitt ønske for denne turen var å bli kjent med menneskene som bor her. Hvordan er de, hvordan lever de, hvordan jobber de, hvilken humor har de, hva er de opptatt av osv. Etter to uker på Antsirabe, har jeg opplevd det jeg håpet jeg skulle oppleve. (Nei, det var ikke å se den berømte apekatten). Folk på Madagaskar er smilende mennesker. I tillegg er de varme, åpne, inkluderende, ydmyke og vanvittig sjarmerende. Egentlig liker jeg ikke å kategorisere folkeslag, men jeg tillater meg det i dette lille avsnittet fordi det er så påfallende. Her kommer et lite knippe av opplevelser jeg har hatt den siste uken.


Tur til to innsjøer utenfor Antisrabe på en gammel moped. (Jeg satt bakpå, og det var ikke veldig komfortabelt)


Spilte bordtennis med Tsanta (som jobber i resepsjonen) da hele bordtennisbordet raste sammen, og jeg har fortsatt blått kne.



Utheim. Dina (til venstre) og Katy jobber fra morgen til kveld seks dager i uken. Den syvende dagen går de i kirken og til en annen jobb på kvelden. Dina tegnet lemuren til meg.



Jacky. Læreren min. Han er gasser, men snakker flytende norsk, engelsk og fransk. Dette bildet er tatt da vi tok Taxi-B til Tombontsoa for se hvordan livet er på landsbygda og for å treffe familien hans.



Her lages det murstein



og her spiste vi lunsj (ris med tilbehør).



Her underviser Jacky (ja, han er også flink til å tegne)



og her kan du få kjøpt deg en grill eller en parafinlampe.



Et steinkast unna der jeg bor.



Og sånn ser Antsirabe ut på avstand.




I dag var jeg med en gasser (som har flyttet til Nederland) på Famadihana. Dersom du er nysgjerrig på hva det er, kan du søke det opp på youtube. Det var en så heftig opplevelse at jeg må sove på det før jeg kan skrive om det. God natt så lenge.










3 kommentarer:

  1. Hei Synnøve!

    Så kjekt med reiseblogg, jeg følger med :)

    klem fra Mari

    SvarSlett
  2. Så hyggelig! Bra å føle at jeg har reisefølge. Det blir jo av og til litt mye inntrykk som må fordøyes alene. Da hjelper det med reiseblogg. -Og hvilket hyggelig reisefølge! God sommer til deg! Klem.

    SvarSlett
  3. Jeg har lett etter ordet gasser, fant det ikke :)

    SvarSlett