Men det var gledestårer som kom. Turen til Antsirabe var noe av det mest inntrykksfulle (hvis jeg kan kalle det det) jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg kjørte privatbil og hadde privatsjåfør. Det ble mye fliring og innføring i en ny kultur. Hele tiden var det ting som skjedde, og det var derfor ikke ett kjedelig øyeblikk. Sånn som at sjåføren ikke hadde en vanlig bensintank. Han måtte fylle med jevne mellomrom fra kanner, og ikke skjønte jeg hvordan han løste problemet, men så er jeg ikke gutt heller. Eller da vi stoppet fordi sjåføren ville at jeg skulle smake på de beste pølsene på Madagaskar. Da snuset en villhund opp i veska mi, og kuene gikk forbi så nærme at jeg kunne ha gitt de en klem. Og ja, pølsene var gode. Eller da vi kjørte på en høne. Da stoppet han bilen, og jeg trodde han skulle beklage seg for familen som eide høna, men han stoppet for å fylle luft i forhjulet. Og ja, høna døde. Eller da vi stoppet (for fjerde gang) for å fylle bensin i en av kannene. Da kom det en liten jente til vinduet mitt og ville selge meg mandariner. Hun var så smilende og høflig at det var umulig å si nei. Og ja, mandarinene var gode. Og da vi ble stoppet av politiet, og jeg trodde de skulle kjefte på sjåføren fordi bilen ikke var i kjørbar stand. De stoppet oss fordi de kjente sjåføren og ville slå av en prat. Og nei, politiet på Madagaskar er ikke som andre politimenn.
I dag begynte språkkurset. Jeg er den eneste i klassen og har derfor min egen lærer. Språkkurset er fra 08-10 om morgenen og 14-16 på ettermiddagen. Dere får høre mer om opplegget og planene mine for oppholdet senere. Inntil da får dere ha det så bra. Jeg har det i hvert fall bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar