Fra Harstad til Antananarivo på 35 timer.

Dro fra Harstad onsdag natt kl 05. Var innom Oslo, London og Johannesburg. Etter 33 timer, hvorav sikkert halvparten var i drømmeland, våknet jeg til dette synet. Her er beviset på at jeg nå befinner meg på Madagaskar. Verdens fjerde største øy, med minst 18 millioner innbyggere (i følge taxisjåføren) hvorav ca 3 millioner bor i hovedstaden Antananarivo (TANA) der jeg befinner meg nå -sammenkrøket i hotellromsengen etter et langt og deilig bad. Landet er blant de fattigste i verden, og som det står skrevet i skriften (som i dette tilfellet er Lonely Planet) og dersom jeg forstår den rett, så er landet fattigere enn både Afghanistan og Kongo.

Tiggere overfalt meg allerede på flyplassen, og ville kjøre meg i private taxier og skaffe penger til både seg selv og sine små barn som de holdt i armene. Heldigvis hadde jeg lest meg til at dette kom til å skje, så jeg prøvde så godt jeg kunne å ignorere dem og finne frem til de vanlige taxiene. Taxisjåføren min var god i engelsk, så det ble en hyggelig tur. Det var folk og biler over alt. Fattige og rike side om side. Villhunder og kafeer. Klesvask og hobbymekanikere. Det nærmeste jeg klarte å sammenlikne det med, av steder jeg har vært, var Kabul. Taxisjåføren sa han gjerne kunne kjøre meg til Antsirabe i morgen (tre timers tur), men jeg har ikke bestemt meg enda. Bilen hadde ikke sikkerhetsbelter, og motoren stoppet hver gang bilen stoppet. I tillegg var han rød i øynene og luktet alkohol.

Planen er altså å dra til fødebyen min, Antsirabe i morgen. Det er en by med ca 200 000 innbyggere som ligger på 1500 meters høyde. Der har jeg en leilighet som venter på meg, og et 2 ukers språkkurs i gassisk som begynner på mandag. Er jeg heldig, treffer jeg også på noen som husker meg fra da jeg bodde der som barn og krøp rundt på gresset blant julestjerne-trær og skilpadder.

Mens dette ble skrevet, har strømmen gått på hele hotellet fire ganger. Jeg tror derfor jeg tar meg en tur ut. Snakkes!